Saksbehandling


Innhold
Hva er klagenemnda for miljøinformasjon?
Hvem sitter i klagenemnda?
Hvem kan krav om miljøinformasjon rettes mot?
Hvordan skal et krav om miljøinformasjon fremsettes?
Hva har man rett til å få svar på?
Hvordan besvare et krav om miljøinformasjon?
Når kan det klages til klagenemnda?
Hvordan bør klagen utformes?
Hva gjør man som innklaget?
Hvordan forberedes klagesaken?
Hva slags informasjon bør legges frem for nemnda?
Når er klagenemnda beslutningsdyktig?
Hvilke saksbehandlingsregler gjelder for klagenemnda?



Hva er klagenemnda for miljøinformasjon?
Klagenemnda for miljøinformasjon er et uavhengig offentlig organ som ble opprettet 1. januar 2004 samtidig med at miljøinformasjonsloven og nye regler om rett til produktspesifikk informasjon i produktkontrolloven trådte i kraft.

Formålet med miljøinformasjonsloven er å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, til å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål, jf. mil. § 1.

Nemnda behandler klager etter miljøinformasjonsloven kapittel 4 og etter produktkontrolloven § 10, som gjelder informasjon om produkters egenskaper og virkninger m v.

Tilbake

Hvem sitter i klagenemnda?
Nemnda består av leder, nestleder og seks medlemmer som alle er utnevnt av regjeringen. Leder og nestleder er jurister. Tre av medlemmene er representanter fra næringslivet, mens de øvrige tre kommer fra henholdsvis en forbrukerorganisasjon, en miljøvernorganisasjon og et medieorgan, jf. mil. § 19 tredje ledd.

Nemnda bistås av et sekretariat. Sekretariatet tar seg av den forberedende klagebehandlingen.
Tilbake

Hvem kan krav om miljøinformasjon rettes mot?
Krav om miljøinformasjon kan rettes mot både offentlige organer og private virksomheter.

Klagenemnda behandler klager mot private virksomheter. Dette kan være saker hvor en privat virksomhet nekter å gi ut miljøinformasjon, eller hvor klager mener at svaret fra virksomheten er mangelfullt.

Dersom kravet om miljøinformasjon er rettet mot et offentlig organ, skal klage rettes til det nærmeste overordnede organet, jf. mil. § 15.
Tilbake

Hvordan skal et krav om miljøinformasjon fremsettes?
Krav om å få utlevert miljøinformasjon kan settes fram både skriftlig og muntlig. I mange tilfeller kan det likevel være vanskelig for den som får forespørselen å svare bare på grunnlag av et muntlig spørsmål. Det kan derfor være hensiktsmessig å skrive til virksomheten for å få behandlet kravet på en god måte.

Et krav om miljøinformasjon kan avvises dersom det er for generelt formulert eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å forstå hva kravet gjelder, jf. mil. § 16 tredje ledd. Det er derfor viktig at det går klart fram hvilken informasjon som kreves.

Krav om miljøinformasjon bør rettes til ledelsen eller ledende personell i den virksomheten kravet er rettet mot. I en butikk kan dette for eksempel være butikksjefen eller andre ansatte med lederansvar.

Tilbake

Hva har man rett til å få svar på?
Miljøinformasjonsloven regulerer kun retten til å få informasjon om miljøet. Begrepet ”miljøinformasjon” forstås i loven som faktiske opplysninger og vurderinger om forhold som har betydning for miljøet. Begrepet er nærmere definert i mil. § 2.

Dersom kravet om informasjon gjelder innholdet i produkter og skadevirkninger av produkter eller produktspesifikk informasjon ellers, kan informasjonen kreves utlevert i medhold av produktkontrolloven § 10. Det er i så fall et vilkår at informasjonen gjelder forhold som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse. Det er ikke nødvendig å vise til den korrekte paragrafen i klagen.

Retten til å få miljøinformasjon er begrenset til forhold ved virksomheten som kan medføre en ”ikke ubetydelig påvirkning på miljøet”, jf. mil. § 16 første ledd. Det er virksomheten som eventuelt må sannsynliggjøre at informasjonen faller utenfor bestemmelsens virkeområde.

Det finnes unntak fra retten til å få miljøinformasjon. For eksempel er forretningshemmeligheter unntatt etter miljøinformasjonsloven § 17. For produktspesifikk informasjon finnes samme regel i produktkontrolloven § 10.

En virksomhet kan også avslå kravet om miljøinformasjon dersom kravet er åpenbart urimelig eller informasjonen vil lette handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller truet av utryddelse. Et krav om miljøinformasjon kan også avvises dersom det er for generelt formulert og det er for vanskelig å forstå hva kravet gjelder. Hva som gir grunnlag for avslag eller avvisning fremgår av mil. § § 16 og 17.
Tilbake

Hvordan besvare et krav om miljøinformasjon?
Den som mottar et krav om miljøinformasjon, skal besvare kravet snarest mulig og senest innen en måned etter at kravet er mottatt, jf. mil. § 18 fjerde ledd.

Dersom det er tale om mye informasjon eller informasjonens karakter gjør det vanskelig å utlevere den innen fristen, kan fristen forlenges. I så fall skal virksomheten snarest mulig og senest innen en måned etter at kravet er mottatt, informere den som har satt fram kravet om årsaken til at virksomheten trenger lenger svarfrist, og samtidig informere om når svaret vil bli gitt. Slikt foreløpig svar kan unnlates dersom det er åpenbart unødvendig. Informasjonen må uansett senest være kommet frem til den som har fremsatt kravet innen to måneder.

Den som får et krav om informasjon, kan i utgangspunktet utlevere informasjonen i den formen vedkommende ønsker, jf. mil. § 18 første ledd. Det betyr at dersom kravet kan besvares ved å henvise til allment tilgjengelige offentlige registre, rapporter, produktmerking eller lignende, kan informasjonssøker henvises dit. Samtidig er det et krav at informasjonen skal være dekkende og forståelig, jf. mil. § 18 annet ledd. Det kan derfor hende at virksomheten vil måtte svare på en måte som er mer i tråd med kravet som er fremsatt. Flere virksomheter kan gå sammen om å oppfylle informasjonsplikten.

Dersom en virksomhet avslår et krav om miljøinformasjon, skal virksomheten vise til den bestemmelsen som er grunnlag for avslaget. Virksomheten skal også gi en frist for å kreve nærmere begrunnelse og om klageadgang og klagefrist, jf. mil. § 18 femte ledd.

I mil. § 18 står det mer om krav til private virksomheters saksbehandling ved krav om miljøinformasjon. Se også punktet nedenfor ”Hva gjør man som innklaget?”.
Tilbake

Når kan det klages til klagenemnda?
Dersom du får avslag på ditt krav om miljøinformasjon eller du mener at det svaret som er gitt ikke er godt nok, kan du klage til klagenemnda, jf. mil. § 19. Klagen må sendes innen tre uker regnet fra da du mottok avslaget eller svaret. Du kan også klage dersom du ikke får svar fra virksomheten, jf. § 19 annet ledd.
Den som mottar krav om miljøinformasjon, skal besvare henvendelsen snarest mulig og senest innen en måned etter at kravet er mottatt, jf. mil. § 19 fjerde ledd. Dersom det er tale om mye informasjon eller informasjonens karakter gjør det vanskelig å utlevere den innen fristen, kan fristen forlenges. I så fall skal virksomheten senest innen en måned etter at kravet er mottatt, informere den som har satt fram kravet om årsaken til at de trenger lenger svarfrist, og samtidig informere om når svaret vil bli gitt. Slikt foreløpig svar kan unnlates dersom det er åpenbart unødvendig. Informasjonen må uansett senest være kommet frem til den som har fremsatt kravet innen to måneder.

Klagenemnda behandler bare klager mot private virksomheter. Dersom klagen gjelder et offentlig organs behandling av krav om miljøinformasjon, er det nærmeste overordnede organ som skal behandle klagen. For eksempel skal et avslag fra Miljødirektoratet avgjøres av Miljøverndepartementet. Klagen skal likevel sendes til det organet som har avslått kravet, og så sendes saken videre derfra.
Tilbake

Hvordan bør klagen utformes?
Klager sendes til:
Klagenemnda for miljøinformasjon
v/sekretariatet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Sluppen
7484 Trondheim

Faksnummer 22 67 67 06 eller e-post: post@miljoklagenemnda.no

Klagen kan sendes per post, faks eller e-post. Klagen må være skriftlig og inneholde navn og adresse på den som klager og på den virksomheten klagen gjelder. Klagen bør være begrunnet. Eventuell korrespondanse mellom partene i saken (brev, e-poster osv) og andre dokumenter som er av betydning for saken, bør legges ved klagen.

Dersom klagen har vesentlige mangler, setter sekretariatet en kort frist for å supplere eller rette manglene. Sekretariatet skal veilede om regelverket og om klagenemndas praksis og skal også bidra til at partenes anførsler blir så klare som mulig.

Nemnda har skriftlig saksbehandling. Klagen vil bli behandlet av nemnda når den er ferdig forberedt og partene har fått anledning til å komme med sitt syn på saken.
Tilbake

Hva gjør man som innklaget?
Når det kommer inn en klage til klagenemnda, sender sekretariatet kopi av klagen til virksomheten med en frist for å komme med kommentarer (tilsvarsfrist). I tillegg til å gjøre rede for sitt syn, bør den virksomheten som er klaget inn legge ved informasjon som er relevant for saken.

Dersom innklagede mener den etterspurte informasjonen omfattes av et av unntakene etter miljøinformasjonsloven eller produktkontrolloven, så bør det gis en nærmere begrunnelse for dette. Det samme gjelder dersom virksomheten mener den har svart godt nok på kravet om informasjon.

Se for øvrig punktet ”Hvordan forberedes klagesaken?”.
Tilbake

Hvordan forberedes klagesaken?
Sekretariatet forbereder sakene for nemnda. Straks en klage blir mottatt sender sekretariatet en kopi av klagen til virksomheten med en frist for å sende inn kommentarer (tilsvarsfrist). Fristen er normalt på tre uker.

Ettersom et vedtak i nemnda er tvangsgrunnlag, må nemnda forsikre seg om at innklagede har fått kunnskap om klagen før vedtak fattes. Dersom virksomheten ikke svarer, blir klagen derfor forkynt for innklagede for at nemnda skal være trygg på at innklagede er kjent med klagen.

Når virksomheten har gitt sine kommentarer, vil sekretariatet normalt oversende disse til klageren som får en frist til å kommentere tilsvaret. Etter dette vil virksomheten få ny anledning til å sende inn kommentarer. Unntaksvis, dersom saken er godt nok utredet og det er unødvendig med ytterligere kommentarer, kan klagen avgjøres etter tilsvarsrunden. Når begge parter har fått uttalt seg om saken og saken er ferdig forberedt, vil sekretariatet legge fram saken for klagenemnda.

Klagenemnda kan unntaksvis be om et møte med partene for å få en muntlig redegjørelse før vedtak fattes. Der det er nødvendig for å opplyse klagesaken kan det i særlige tilfeller innhentes en sakkyndig vurdering,

Når saken er godt nok opplyst, vil nemnda behandle saken og treffe vedtak.
Tilbake

Hva slags informasjon bør legges frem for nemnda?
Partene oppfordres til å legge frem all informasjon som har betydning for saken. Dersom virksomheten ikke svarer eller ikke legger fram etterspurt informasjon, vil nemnda kunne ta stilling til klagen basert på de opplysningene som foreligger. I en viss utstrekning vil nemnda innhente nødvendig informasjon av eget tiltak.

Det er virksomheten som må sannsynliggjøre at kravet om miljøinformasjon ikke gjelder forhold ved virksomheten som kan medføre en ”ikke ubetydelig påvirkning på miljøet”, jf. mil. § 16 første ledd. Det er derfor viktig at virksomheter som får et krav mot seg og mener at den ikke har svarplikt, begrunner dette. På samme måten bør virksomheter som mener den etterspurte informasjonen er forretningshemmeligheter eller at andre unntak gjelder i saken, begrunne dette overfor nemnda.

Nemndas medlemmer og sekretariat har taushetsplikt etter forvaltningsloven.
Tilbake

Når er klagenemnda beslutningsdyktig?
Klagenemnda er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og minst to av medlemmene deltar i behandlingen av en sak. Nemnda skal ha lik interesserepresentasjon med samme antall medlemmer fra næringslivssiden og miljø-, medie- og forbrukersiden, jf. mil. § 19 tredje og fjerde ledd.

Nemndas leder eller nestleder avgjør hvem som skal tjenestegjøre i den enkelte sak. Medlemmene forutsettes å skulle tjenestegjøre etter tur, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Klagenemndas leder, eller i dennes fravær nestleder, kan avgjøre at samtlige av nemndas medlemmer skal tjenestegjøre i saker for nemnda.
Tilbake

Hvilke saksbehandlingsregler gjelder for klagenemnda?
Nemnda følger saksbehandlingsreglene i miljøinformasjonsloven og forskriften om Klagenemnda for miljøinformasjon. I tillegg gjelder forvaltningsloven og offentlighetsloven så langt de passer.

Dette innebærer blant annet at partene har rett til innsyn i alle dokumenter som er fremlagt, så fremt dette ikke er dokumenter som kan unntas etter miljøinformasjonsloven § 17 første ledd bokstavene a til c eller er unntatt etter annet regelverk.

Nemndas avgjørelse er skriftlig og skal begrunnes. Avgjørelsen skal angi hvilke regler vedtaket bygger på, jf. mil § 19 femte ledd. Dersom klagen tas til følge, vil det bli fastsatt en frist overfor virksomheten for utlevering av informasjonen.

Avgjørelser i nemnda treffes ved alminnelig flertall. Et medlem som er uenig i flertallets syn, har anledning til å gi uttrykk for dette i uttalelsen (dissens).

Informasjon om klagesaker som er til behandling i nemnda publiseres på klagenemndas nettsider.

Klagenemndas vedtak offentliggjøres på hjemmesidene.



Tilbake til toppen