Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) har som formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon. Miljøinformasjonsloven oppstiller en plikt for virksomheter til å ha kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet, og rett for enhver til miljøinformasjon om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet.

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) har som formål å forebygge at produkter medfører helseskade og miljøforstyrrelse, og å fremme effektiv bruk av energi i produkter. Produktkontrolloven har en egen bestemmelse som gir enhver rett til informasjon om innhold i produkter som kan medføre helseskade og miljøforstyrrelse.

I Norge ble retten til miljøinformasjon nedfelt i Grunnloven i 1992. Det følger av Grunnloven § 112 at borgerne har rett til kunnskap om hvordan det står til med naturmiljøet og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen. Miljøinformasjonsloven er også nødvendig for å følge opp Norges forpliktelser etter internasjonalt regelverk, men miljøinformasjonsloven går på flere punkter lengre enn de internasjonale reglene om miljøinformasjon.

Miljøinformasjon defineres i § 2 som faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet, faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet, og om menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet. Med miljøet forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø.

Enhver har rett til miljøinformasjon fra virksomheter om forhold ved virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Retten til miljøinformasjon omfatter også påvirkning på miljøet som følge av produksjon av et produkt utenfor Norges grenser, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. Krav om miljøinformasjon kan avvises dersom det er for generelt formulert eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder.

Krav om miljøinformasjon kan avslås dersom offentlighet ville lette gjennomføringen av handlinger som kan skade deler av miljøet som er særlig utsatt eller som er truet av utryddelse, kravet er åpenbart urimelig, eller informasjonen som etterspørres angår tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde.

Loven har i § 18 saksbehandlingsregler som gjelder for virksomheter som mottar krav om miljøinformasjon. Miljøinformasjonen kan utleveres i den formen virksomheten anser hensiktsmessig, men informasjonen skal være dekkende og forståelig i forhold til det informasjonsbehovet kravet gir uttrykk for. Miljøinformasjonen skal som hovedregel utleveres snarest mulig og senest innen en måned etter at kravet et mottatt. Dersom et krav om miljøinformasjon avslås, skal virksomheten vise til den bestemmelsen som er grunnlaget for avslaget, opplyse om adgang og frist for å kreve nærmere begrunnelse, samt om klageadgang og klagefrist. Dersom svar ikke er kommet fram til informasjonssøker innen to måneder etter at innsynskravet ble mottatt hos virksomheten, anses dette som avslag som kan påklages.

Produktkontrolloven § 10 gir enhver rett til informasjon om produkter fra produsent, importør, bearbeider, omsetter eller bruker av produkt. Bestemmelsen gir rett til informasjon om produktet inneholder komponenter eller har egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, hvilke komponenter dette er og hvordan produktet må håndteres for å unngå slik virkning. I tillegg gir bestemmelsen rett til informasjon om vesentlige helseskader eller miljøforstyrrelser som produksjonen og distribusjonen av produktet forårsaker, og om hvem som er produsent eller importør av produktet. Rett til informasjon gjelder også informasjon om virkninger på miljøet som følge av produksjon eller distribusjon av produkt utenfor Norges grenser, i den grad slik informasjon er tilgjengelig.

Krav om informasjon etter produktkontrolloven § 10 kan avvises dersom det er for generelt formulert eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å identifisere hva kravet gjelder. Kravet kan avslås dersom det er åpenbart urimelig eller informasjonen som etterspørres angår tekniske innretninger og framgangsmåter, samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Avslag på krav om informasjon kan påklages. Miljøinformasjonslovens regler om saksbehandling og klage gjelder også for klager etter produktkontrolloven § 10.

Forskrift om Klagenemnda for miljøinformasjon gir nærmere regler om saksbehandlingen i nemnda.

Det følger av forskriften § 3 at klage over avslag på et krav om miljøinformasjon skal gjøres skriftlig og at det skal fremgå hvilken virksomhet klagen retter seg mot og hvilken miljøinformasjon som begjæres fremlagt. Klagen bør inneholde en nærmere begrunnelse for hvorfor klageren mener at avslaget på kravet er urettmessig.

Klagenemnda skal underrette den virksomhet som klagen retter seg mot om klagen, og virksomheten skal innen en fastsatt frist gis mulighet til å uttale seg om klagen. Så snart saken er tilstrekkelig opplyst skal nemnda treffe sin avgjørelse.

Forskriften gir også regler om når nemnda er beslutningsdyktig, og om habilitet og taushetsplikt for medlemmene i nemnda.

Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århuskonvensjonen) ble undertegnet av Norge 25. juni 1998 og trådte i kraft 30. oktober 2001.

Konvensjonens målsetting (artikkel 1) er at for å bidra til å beskytte retten ethvert menneske blant nålevende og fremtidige generasjoner har til å leve i et miljø som er forenlig med vedkommendes helse og velbefinnende, skal enhver part garantere rettighetene knyttet til tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen.